Jeg mener det debuterte når jeg var rundt 7-8 så vidt jeg kan huske. Mitt første minne av det er dansetime sammen med jentene i klassen min. De kommenterte på at jeg hadde svetteringer under armene, og jeg brukte en orange t-skjorte som gjorde det svært synlig. Jeg tenkte selvfølgelig svetter jeg under armene, vi er jo i aktivitet. Jeg syntes altså at det var rart at de ikke svettet.
Jeg hadde primært problemer under armene og under føttene når jeg var yngre. Det ble spesielt merkbart da jeg var 12-13. Da jeg ble eldre spredte det seg og jeg svetter overdrevent overalt, bortsett fra ansikt/hode og hender.
Svettingen under armene var lenge verst siden det syntes godt og jeg ble veldig begrenset i hvilke klær jeg kunne bruke. Jeg har også blitt svært følsom under armene, og får helt panikk om noen tar meg der eller forsøker å kile meg under armene.
På ryggen er det verst om jeg er ute å går, spesielt på vinteren. Når jeg da kommer inn i varmen, for eksempel. på skolen, så kjennes det helt vått ut og det er ukomfortabelt om noen vil klemme meg.
Jeg svetter mye under puppene, til tross for at puppene mine ikke er noe store. Da kjenner jeg ofte at det renner ned på magen min, men det er litt morsomt siden det kiler. Skoene mine stinker. Hele tiden. Ingenting hjelper for fotsvetten bortsett fra å ta av seg sko. Blir alltid veldig flau over at føttene mine lukter når jeg tar av sko. Underlivet er nok noe av det verste. Det blir veldig varmt og klamt, og det føles flaut å bli berørt der om jeg har en ille dag. Det forekommer også fort lukt, spesielt i dongeribukser, og det kan forekomme våte flekker på stoler om jeg sitter for lenge. Foretrekker løse bukser og stoler med stoff på.
Det verste har vært å ikke kunne bruke de klærne som jeg ønsker siden svetten synes lettere i enkelte klær. Jeg er ikke komfortabel med å klemme andre om jeg er våt på ryggen. Dette er verst på vinteren da jeg svetter mer på vinteren.
Heldigvis oplever jeg ikke noen andre problemer med hensyn til hyperhidros.
Å tape bomullspads under armene, men jeg svettet tapen løs, er nok det mest pinsomme
Mine første møter var hos helsesøster når jeg var 14. Jeg ble fortalt at dette trolig er fordi jeg er kommet i puberteten eller fordi jeg ble nervøs blant folk. Dette trodde jeg ikke på, spesielt siden jeg er svært utadvendt, liker å møte nye folk og elsker all type oppmerksomhet.
Jeg dro til fastlege med dette når jeg var 16 og han skjønte med en gang hva det var. Jeg fikk diagnosen hyperhidrose og fikk forskrevet dridase som har virkestoffet oxybutynin. Det var dyrt siden det ikke er markedsført i Norge. En pakke med 100 tabletter koster omtrent 500 kroner.
Før jeg fikk dridase brukte jeg antiperspirant under armene med aluminiumklorid, og det var grusomt. Ble sår under armene og i dag kan det lett svi om deodoranter er for parfymerte. Aldri igjen.
Som sagt fikk jeg dridase, og det endret livet mitt. Jeg skulle egentlig ta 3 tabletter daglig, men munntørrheten var ikke til å overleve. Ble mye syk siden jeg var så tørr i halsen og bakterier og virus infiserer lett da. Jeg fikk det jeg liker å kalle fantomsvetting. Jeg følte at jeg svettet hele tiden, uten at jeg gjorde det. Det opplevde jeg som ubehagelig og innså at det fysiske problemet var i orden, men ikke alt det mentale som følger med sykdommen. Langt om lenge ble jeg mer komfortabel i egen kropp, og angsten som fulgte med hyperhidros ble dempet. Jeg tok også lavere dose av medisinen, og tar nå bare en halv tablett de dagene jeg trenger det. Jeg har opplevd at symptomene mine har roet seg mye ned ettersom at hodet mitt ikke er like fokusert på svettingen som før. Det er veldig godt.
Etter jeg begynte med dridase begynte jeg å bli komfortabel nok til å fortelle venner om dette. Det har stort sett vært fine reaksjoner, men noe mangel på forståelse fra mange. Det er fortsatt litt ekkelt å fortelle om da de fleste har negative assosiasjoner med svette, og jeg synes selv at overdreven svetting høres litt ekkelt ut.
De fleste blir overasket og sier at de ikke visste det var en sykdom. De fleste blir også overasket over at jeg synes det er verst om vinteren, men om sommeren kan jeg gå i mer luftige klær og det er mer akseptert å svette i varmen enn i kulda.